TEST DEG SELV side 203

Bilansvarslova av 3. februar 1961 gjelder ansvar for skade som motorvogner gjør på folk eller eiendom, og forsikring mot slik skade.

Loven bygger på disse tre prinsippene:

• forsikringsplikt til gunst for skadelidte
• forsikringsselskapet har objektivt ansvar overfor skadelidte
• forsikringsselskapet kan søke regress – dekning hos bileieren eller føreren på bestemte vilkår

En motorvogn er et kjøretøy som er drevet med motor og er laget til å kjøre på bakken, men ikke på skinner, se bilansvarslova § 3. Mindre gressklippere, snøfresere, snøploger osv. faller derfor utenfor loven med mindre de også kan styres av personer som sitter på en førerplass. Et utrykk som førte til en del humoristiske kommentarer da det ble introdusert er «Skjenelaus kjøyregreie». På grunn av nye transportmidler i grenselandet mellom motorvogn og andre kjøretøy har myndighetene laget en del forskrifter om hva som er og ikke er, motorvogn.

Skader som «motorvogner gjør» kan være både personskade og skade på ting, men det forutsetter årsakssammenheng mellom bilbruken og skaden, se også bilansvarslova § 2 om skade som ikke går inn under loven. Utrykket «motorvogner gjer» skal tolkes utvidende i lys av hensynet til trafikksikkerheten. Når bagasje faller av bilen, når kraner og losseutstyr er i bruk, er eventuell skade regnet for å være gjort av bilen. En parkert bil kan også gjøre skade hvis den er parkert på en ulovlig og trafikkfarlig måte.

Etter bilansvarslova § 4 har et forsikringsselskap objektivt ansvar for skader som forsikrede «motorvogner gjer» uavhengig av eierens og bilførerens subjektive forhold. Skaden kan også være et resultat av et hendelig uhell som ingen kan bebreides for.

Kjører du din egen bil i grøfta og skader den, får du ikke erstatning med mindre du har egen forsikring som dekker dette, kaskoforsikring. Varer som blir fraktet med bilen, blir ikke erstattet.

Klær og vanlige bruksting som folk har på seg, samt personlig bagasje, blir likevel dekket av forsikringen.

Forsikringsselskapets objektive ansvar gjelder ikke ved kollisjon mellom biler og liknende sammenstøt, jf. § 8(1). Da blir ansvaret plassert hos forsikringsselskapet til den som «har skylda». Ansvar forutsetter at bilføreren «ikkje bar seg forsvarleg åt», at bilen ikke var i orden eller at den ble kjørt i strid med trafikkreglene.

Hvis begge bilførerne har utvist skyld, kan begge forsikringsselskapene få ansvar, skylddeling. Delingen skjer etter § 8(2), for eksempel slik at hver av partene får nedsatt erstatning. Det er opp til retten å bestemme en skjønnsmessig fordeling.

Et forsikringsselskap som har betalt erstatning, kan på visse vilkår (tyveri, fyllekjøring) kreve beløpet helt eller delvis tilbake fra bilføreren eller eieren. Hjemmelen for et regresskrav om tilbakebetaling står i bilansvarslova § 12 og § 13.

Din oppgave å lage et kort resymé av de sentrale punktene i utdraget av Bilførerdommen på side 202.

Et eventuelt erstatningsansvar kan lempes eller falle helt bort, når skadelidte har medvirket til skaden etter reglene i bilansvarslova § 7. Det vil si når medvirkningen ble gjort med vilje eller uaktsomhet. Regelen om avkortning av erstatning følger også av skadeserstatningsloven av 1969 § 5(1).